Eg kunne ikkje unngå å nytta tittelen til ei av favorittbøkene mine i dette innlegget. Me skal snakka om overtydingsteknikkar og denne gongen skal me sjå nærare på kjensledelen. I retorikken snakkar me om etos, patos og logos. Dersom du skal overtyda nokon om noko må desse tre vera på plass. Eg har tidlegare skrive innlegg om etos og logos, og i dag skal me konsentrera oss om patos.

Patos?

Når du har overtydd tilhengjaren om at du er ein truverdig person (etos) og om at saka du kjempar for ikkje er heilt på jordet (logos), er det på tide å få tilhøyraren til å forstå kvifor du kjempar for akkurat denne saka. Du må få kontakt med kjenslene til dei du snakkar til. Elles vil du ikkje klara å engasjera tilhøyrarene til å gjera det du ber dei om – dei vert likegyldige til resultatet, og det vil du sjølvsagt unngå.

Patos og fotball

Patos vert ofte rekna synonymt med lidenskap. For å illustrera dette skal eg ta dykk med ein tur på Fosshaugane Campus, der eg var på laurdag. Sogndal spelte denne gongen mot Haugesund, og det var ein typisk skjebnekamp. Sogndal måtte vinna denne kampen for å ha sjansen til å halda seg i toppdivisjonen neste år.

Bakgrunnen for publikum var altså slik at alle visste kva som stod på spel. Det var inga logisk tvil om at saka (kampen) var viktig. Fotballaget til Sogndal har jo også naturleg truverd i denne samanhengen. Spørsmålet var om dei greidde å skapa engasjement og lidenskap. Dei var avhengige av at publikum brydde seg om utfallet i saka (kampen).

Slik er det også med deg

Slik er det i alle samanhengar der du prøver å overtyda nokon om eitkvart du brenn for. Dersom du vil at folk skal handla på ein særskilt måte, må du skapa engasjement – du må få dei til å bry seg! Måten du gjer dette på, er å appellera til kjenslene deira. Poenget er at dei skal kjenna seg att i problemstillinga du legg fram for dei. Dei skal kjenna glede, sinne, frykt osv. Dei skal kjenna noko her og no – slik at dei ynskjer å handla no.

Dette kan du oppnå ved å velja ord som understrekar stemninga eller kjensla du er ute etter å vekkja, ved bruk av ironi, metaforar eller samanlikningar. Dersom du fortel ei personleg historie med detaljerte skildringar, kan det hjelpa tilhøyraren med å identifisera seg med deg og med saka du legg fram.

I ein munnleg situasjon viser du dei med framferda di og tonefallet at dette er noko du brenn for. Du vil skapa lite engasjement dersom du brukar eit monotont stemmeleie og står heilt i ro. Responsen du er ute etter er som regel ei konkret handling.

Heia Sogndal

Attende på Fosshaugane, var den konkrete handlinga laget ville oppnå heia-rop og klapping frå publikum. Positiv energi til spelarane. Korleis skulle dei få til dette? Dei måtte først og fremst visa at dei likte seg på bana. At det var viktig for dei å gjera ein god jobb og at det var viktig for dei å halda seg i toppdivisjonen til neste år. At dei var villige til å kjempa for plassen.

Det var moro å vera på kamp denne dagen. Sjølv for meg, som er under middels interessert i fotball og som manglar ein del grunnleggjande kunnskap om sjølve spelet. Du kunne sjå at spelarane likte å spela fotball og at dei gjorde sitt aller beste der ute. Greidde dei å engasjera publikum?

Vel, dei siste tre-fire minuttane, frå dei 90 minuttane var spelte til tilleggstida var ute, stod heile stadion og klappa for laget. Me følte ei lita stund det same som dei følte.

Heilt til slutt

For å skapa denne typen engasjement må du altså få folk til å engasjera seg for utfallet i saka du snakkar om. Det gjer du ved å kommunisera med kjenslene deira. Få dei til å føla det same som det du føler. Det er patos. Lukka til!

Takk for at du er innom bloggen min og les innlegget mitt! Målet mitt er å skriva innlegg som er nyttige og underhaldande for andre – dersom du tykkjer eg lukkast med det, er det fint om du trykkjer på like- eller deleknappen under. Du kan også leggja att ein kommentar – både om du likar det eg skriv eller om du har nokre nyttige tips til meg.

Me snakkast!

 

Klem,

Rønnaug